Forskjellig

Egenkontroll og brannsikkerhet i storfefjøs

Systematikk, dokumentasjon og gode rutiner er avgjørende for å forebygge brann og skape trygg drift.

Linn Thorud

Avdelingsleder/Fagleder/Rådgiver i NLR

Dokumentasjon er viktige i det forebyggende arbeidet mot brann og i alt HMS-arbeid. Appen TryggDrift er et nytt, gratis digitalt verktøy som kan være til hjelp i denne prosessen.

Foto: Gjensidige

Brann i driftsbygninger gir store tap, og i fjøs med dyr er konsekvensene spesielt alvorlige. Mange av brannene i landbruket kan spores tilbake til elektriske feil, varmegang i maskiner, mangelfullt vedlikehold eller opphopning av støv og smuss rundt installasjoner.

En årlig egenkontroll bør omfatte

  • gjennomgang av elektriske anlegg, kabler og skjøter

  • sjekk av motorer, vifter, lys og styringssystemer

  • renhold og fjerning av støv rundt elektriske komponenter

  • kontroll av brannvarslings- og slokkeutstyr

  • gjennomgang av rømningsveier og håndtering ved brann

  • vurdering av tekniske hjelpemidler og forebyggende service

Det er også viktig å ikke glemme bolighus og andre bygninger på tunet. En god egenkontroll handler om total beredskap, ikke bare driftsbygningen.

Dokumentasjon – et nødvendig arbeidsverktøy

Mange produsenter gjør mye godt HMS-arbeid i praksis, men dokumentasjonen kan lett bli hengende etter. Notater og bilder gjør det enklere å vurdere utvikling over tid, følge opp tiltak og se hvilke feil som er på vei til å utvikle seg.

TryggDrift er et nytt, gratis digitalt verktøy som kan være til hjelp i denne prosessen. Appen er knyttet til KSL og gjør det mulig å:

  • bygge opp skreddersydd egenkontroll for hver bygning

  • lage faste sjekklister for brannvern og maskiner

  • dokumentere vernerunder med tekst og bilder

  • registrere avvik mens man står i fjøset

  • samle all dokumentasjon i én strukturert oversikt

For mange gir dette en mer effektiv arbeidsflyt og bedre oversikt – og ikke minst færre glemte punkter.

Risikovurdering i praktisk storfedrift

Arbeid med storfe innebærer risiko både for dyr og mennesker. Flytting av dyr, kalvinger, arbeid i trange områder og bruk av tekniske hjelpemidler er typiske situasjoner der uhell kan oppstå.

Gode spørsmål i en risikovurdering kan være:

  • Hvor i drifta oppstår det nesten-ulykker?

  • Er det rutiner som bør endres eller forsterkes?

  • Har alle som arbeider i fjøset felles forståelse av risikoområder?

  • Er tekniske installasjoner og hjelpemidler riktig brukt og vedlikeholdt?

Små grep – stor effekt

Egenkontroll og HMS-arbeid trenger ikke være omfattende eller tidkrevende. Det viktigste er at det blir gjort – og at det gjøres hvert år. For storfeprodusenter er dette et av de mest effektive tiltakene for å verne både mennesker, dyr og produksjon.

Med gode rutiner, jevnlig oppfølging og verktøy som gjør dokumentasjonen enklere, blir det lettere å bygge en tryggere og mer robust gård i hverdagen.